Gratisbedet

Da vi kjøpte huset stod det to svære overvokste tujaer midt foran terrassen mot sør. Jeg elsker sol, og kan ikke fordra tuja. Siden vi prøvebodde huset i tre år før vi kjøpte det, var gleden stor da de endelig falt i bakken på overtagelsesdagen! Men det var først året etter, altså i år, at det brune store hagesåret etter tujaene fikk nytt liv. Først tenkte vi å plante gress der, for å få god plass til utetid. Hele tomta er jo bare plen, bortsett fra en lang innkjørsel som deler plenen. Og jeg har aldri fått noe til å gro, og overleve. Så mer plen var altså planen.

Som nyfødt hageeier i fjor, begynte jeg å leke med stiklinger. Først stakk jeg småkvist fra de nyfelte tujaene i småpotter. Så forsøkte jeg meg på litt avklipp fra ripsbuskene, og en bit av en rabarbrarot. Og sånn har det seg at barna til tujaene jeg hatet sånn fortsatt lever, og jeg fikk dilla på planting! Tujabarna er IKKE hos meg lenger altså, men de lever hos noen som setter litt mer pris på de.

Min nyfunne interesse for planting og planter endte i at plensåret etter tujaene ble mitt første bed. Et gratisbed! Jeg har funnet planter som andre hageeiere har kastet fra seg i skogkanten, jeg har fått noen, og jeg har tatt med noen markblomster fra veikanten. Jeg også juksa litt, for et par planter i bedet har jeg faktisk kjøpt. Men, det har nå fått navnet Gratisbedet allikevel.

20170526_193950

Det var ganske så glissent til å begynne med. Og alle innbyggerne var supertørste, stakkars! Men etterhvert har jeg fått fylt på litt, med både planter og vann. Og neste år kanskje det til og med er mere blomstring! Jeg gleder meg.

Noen av plantene må også inn om vinteren, har jeg funnet ut. Så neste år kanskje jeg lager et bed for de som ikke er så glad i kulde?

20170621_161138

Sånn så bedet ut for en uke siden. Nå har jeg tatt bort valmuene og sitrongeraniumen. Valmuer har jeg så masse av på nordsiden av huset, der de frøer seg selv og trives riktig så bra.

 

20170628_102809Sitrongeraniumen så så trist ut der den stod, så den har fått seg ei krukke på terrassen. Og etter bare et par dager der, så ser den mye lystigere ut.

Der valmuene stod, står det nå en Dahlia Maxi som jeg mannen min hadde med seg hjem på bryllupsdagen vår. Og på plassen til Sitrongeraniumen står to søtinger som jeg ikke aner navnet på enda.

Det er en salig blanding av tamme og ville planter, og jeg leker med ideen om å lage et markblomsterbed med tider og stunder. Jeg mistenker også, at Gratisbedet vil bli mindre og mindre gratisaktig etterhvert som årene går 😉

 

Legg igjen noen ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s